Kommunal- og distriktsdepartementet har utarbeidet en veileder om regelverket for interkommunalt samarbeid som følger av kommuneloven.
Veilederen gjør rede for reglene for vertskommunesamarbeid, kommunalt oppgavefelleskap og interkommunalt politisk råd. I tillegg har veilederen generelle kapitler om muligheter og begrensninger for interkommunalt samarbeid og kjennetegn på ulike samarbeidsmodeller.
Lovlige samarbeidsformer for kommunene jf. Kommuneloven §17-1 er:
• Interkommunalt politisk råd
• Kommunalt oppgavefellesskap
• Vertskommunesamarbeid
• Interkommunalt selskap
• Aksjeselskap
• Samvirkeforetak
• Forening
Kommuneloven omfatter ikke kjøp av varer og tjenester mellom kommuner eller fylkeskommuner, og veilederen fokuserer kun på de tre øverste samarbeidsformene, som er interkommunalt politisk råd, kommunalt oppgavefelleskap og vertskommunesamarbeid. De andre interkommunale samarbeidsformene, interkommunale selskap (IKS), aksjeselskap (AS), samvirkeforetak (SA) og foreninger, og som er regulert i egne lover/annet lovverk, får en ganske kortfattet omtale.
Veilederen har noe omtale av annet regelverk som er relevant for interkommunalt samarbeid, for eksempel Forvaltningsloven og Offentlighetsloven, i tilknytning til de ulike samarbeidsformene.
Et av formålene med veilederen er å vise hva som er lovkrav, hva som er minimumskrav og hva som er veiledende for god praksis innen de ulike samarbeidsformene. Departementet presiserer at råd om god praksis ikke er rettslig bindende, og at det er valgfritt å forholde seg til rådene i veilederen.
Hovedmålgruppen for veilederen er lokalpolitikere, administrasjonen i kommuner og fylkeskommuner og andre som arbeider med interkommunalt samarbeid etter reglene i kommuneloven.
